om kunstplass 5 | utstillinger & events | praktisk info  
twitter
| kommendetidligere

 

om utstillingen | tekst av Elina Halttunen

Elina
Foto: Pinja Valja, Monokini 2.0. Prosjekt avNutty Tarts / Tärähtäneet ämmät.
Designer: Elina Halttunen

Monokini 2.0 – Hvem sier du trenger to?

av Elina Halttunen

Hvorfor
Fordi mange kvinner ikke ønsker en rekonstruksjon etter en mastektomi , og ingen designer badetøy som ikke forutsetter protesebruk. Vi ønsker å utvide bildet av hva som er en hel og sunn kvinne. Du er vakker som du er, selv med ett bryst eller ingen bryst.

Bakgrunn:
Jeg var litt overrasket over argumentasjonen fra brystkreftopererte kvinner i Norge som protesterte om lang ventetid for rekonstruksjon. Mange sa at de uten rekonstruksjon følte seg som "en halv kvinne", "lemlestet" og "ikke ferdigbehandlet for sin sykdom" uten rekonstruksjon. Jeg er også blitt selv operert for brystkreft og må innrømme at jeg ble litt provosert. Jeg mener at alle som ønsker brystrekonstruksjon bør få dette så raskt som mulig.

Jeg er også klar over at brystene er kraftige symboler på kvinnelighet, seksualitet og omsorg , og at de er viktige for selvbildet til mange kvinner. Men jeg tror også vi er for fiksert på en forestilling om det vi anser som vakkert, sunt og normalt. Jeg føler meg fortsatt som en hel, sunn kvinne selv uten mitt venstre bryst. Jeg mener også at arret mitt er vakkert. Det minner meg om den andre sjansen i livet jeg fikk i bytte for brystet. Siden jeg nå heldigvis er kurert for kreft, anser jeg også meg selv som ferdigbehandlet og sunn. Å få en plastisk operasjon for å rekonstruere mitt utseende ville være å behandle noe
annet enn kreft.

Men jeg vet at jeg ikke ser normal ut. Jeg blir minnet på det hver gang jeg er på stranden eller (hvis jeg er naken blant andre mennesker i dusjen i offentlige svømme- og idrettshaller. Jeg blir stirret på. Og jeg tror jeg blir stirret på fordi vi ikke ser brystkreftopererte kvinner noe(n) sted(er). Jeg har aldri sett en annen operert kvinne i offentlige svømmehaller eller på offentlige strender i (løpet av) hele mitt liv, og jeg har svømt aktivt i mange land, i svømmehaller og på strender.

Jeg mener dette er en tankevekker, siden 1,8 millioner kvinner blir operert for brystkreft på verdensbasis hvert år, i de fleste tilfeller ved å fjerne brystet. Dette betyr at millioner av opererte kvinner skjuler sitt arr. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg ønsker ikke å skjule meg selv, jeg ønsker ikke å stoppe å svømme når og hvor jeg vil, jeg ønsker ikke å gjennomgå omfattende plastisk kirurgi, og jeg ønsker ikke å bli tvunget til å bruke en ubehagelig protese på stranden. Jeg ønsker å føle meg like fri og aktiv som jeg gjorde før kreften, og jeg er sikker på at det er andre der ute som meg. Derfor kom jeg opp med ideen om Monokini 2.0 badetøy.I kunstprosjektet Monokini 2.0 (kunstprosjektet) designer vi badetøy som ikke skjuler operasjonsarret etter brystkreftoperasjon. Med brystet borte er det ikke lenger noe å skjule lenger.

Vi kalte prosjektet Monokini 2.0 siden navnet Monokini allerede var tatt av designer Rudi Gernreich, som på sekstitallet designet en badedrakt som blottlalegget begge brystene. Hans Monokini var også ment som en kulturell ytring: "Det hadde å gjøre med mer enn hva du skal ha på stranden. Det var om en endring av kulturen i hele samfunnet, om frihet og frigjøring ", et budskap overraskende likt vårt. Vi håper at hvis Rudis Monokini gjorde det lettere for kvinner å gå toppløs på stranden hvis de ønsket det, vil vår Monokini 2.0 gjøre det lettere for kvinner å gå brystløse på stranden hvis de vil.
___________
Beskrivelse av meg selv:
Jeg er forsker, pedagog og kommunikator. Som forsker er jeg interessert i Laksefisk, som pedagog er jeg interessert i hvordan vi tenker og lærer, og som kommunikator er jeg interessert i å bruke kunst og visualisering i å få fram vitenskapelige budskap.
Monokini 2.0 startet som et hobbyprosjekt, men med hjelp av det kunstneriske produksjonsteamet Nutty Tarts og co., har det vokst utover mine villeste forventninger både i omfang og innhold. Jeg har blitt overrasket over den overveldende positive responsen prosjektet har fått, og ser frem til å se kvinner i Monokini 2.0-badedrakt på stranda i fremtiden

Følg med på hva som skjer på facebook .

Utstillingen er støttet av Finno og Kulturrådet:

 

 

 

Copyright: Kunstplass [10]